«Samson» vant kanskje den herlige finalen, men med et solid flertall av stemmene på TVNorge.nos uhøytidelige avstemning gikk Elna «Poesidamen» Leiten til topps som den mest populære deltakeren i Nordens herligste.
- Kjempeflott!
- Har jeg vunnet?? Men dette er jo kjempeflott, selv i min elendighet, sier Elna til TVNorge.no, selvfølgelig etterfulgt av den karakteristiske og høylydte latteren.
87-åringen fra Eidså på Mørekysten var gift med den kjente og dyktige kunstneren Ansgar Leiten og vurderte ikke å male selv før han gikk bort. Det viste seg at hun hadde et skjult talent for faget, og nå maler hun så det spruter.
Men mest fascinerende med den gamle damen, rent bortsett fra at vannflasken hun bærer med seg overalt er en whiskey-flaske, er hennes enorme livsgnist og at hun lever etter gode visdomsord.
Ordet er lyset
Elna er nemlig en ekte poesientusiast, og hun kan deklamere dikt til enhver anledning, uansett om hun har tilhørere som er åpne for visdomsordene hennes eller ikke. Med svart belte i hukommelse trekker hun frem det ene mer eller mindre obskure diktet etter det andre, og har lite behov for pustepause mellom takene. Hun mener at det gode ord er grunnen til at hun dro hjem seieren til Møre.
- Det er mange som liker god lyrikk, ordet er opphavet og lyset. Og jeg kan det meste av det beste av god lyrikk. Jeg hadde ikke overlevd uten det gode ord og humoren, ler hun igjen.
Et dikt til alt
Elna mener selvfølgelig også at det finnes et dikt for alt, også gode ord skreddersydd til øyeblikket når hun blir kåret til publikumsfavoritten i Nordens herligste.
- Vent nå. Det må være diktet som ble lest opp i middagen i ’88 i Sogndal til stor suksess, «Nå kjem du», skrevet av min mann Ansgar Leiten. Eller «Vår», også av min mann, forteller Elna og deklamerer med sterk og malmfull røst et dikt som på ingen måte er kort. Og hun har mer innabords.
- Det her er bare blåbær. Jeg kan holde på uten papir i én og en halv time hvis dere vil, fortalte hun Ylvis-brødrene på spørsmål om hvordan hun greier å huske det hele. Og avslutter heldigvis det hele med tidenes kanskje mest smittsomme latter.
